Døsighet

Døsighet, eller somnolens, er en tilstand preget av nedsatt våkenhet og redusert reaksjonsevne. Personen reagerer langsommere på stimuli og kan ha nedsatt evne til å opprettholde oppmerksomhet, tenke klart og utføre handlinger. Døsighet ligger mellom normalt søvnbehov og dyp bevissthetstap og kan være midlertidig eller vedvarende, avhengig av årsak.

Vanlige årsaker inkluderer medikamenter og rusmidler som sedativer, hypnotika, opioider eller alkohol; søvnmangel og forstyrrelser i døgnrytmen; metaboliske og endokrine tilstander som hypoglykemi, hyponatremi, leveren eller nyrefunksjon, og toksiske tilstander. Infeksjoner, hjerneinfarkt, blødning, hjernesvulst eller andre nevrologiske tilstander kan også gi døsighet, ofte sammen med andre symptomer som hodepine, forvirring eller svimmelhet.

Vurdering innebærer rask vurdering av bevissthetsnivå og vitale tegn, samt måling av blodsukker. Kliniske vurderinger kan omfatte mental status, regelmessig respirasjon og oksygenering, og nødvendige blodprøver. I akutte situasjoner kan bildediagnostikk eller toksikologisk vurdering være aktuelt for å avklare årsak. Behov for overvåkning, spesielt hos eldre eller medisinsk sfærte pasienter, bør vurderes nøye.

Behandling fokuserer på å identifisere og behandle underliggende årsak. Det kan innebære sikring av luftvei og ventilasjon, administrasjon av glukose ved hypoglykemi, antidoter ved toksisk inntak, eller justering av legemidler som bidrar til døsighet. Generell pleie inkluderer overvåking, beskyttelse mot fall og vurdering av behov for avansert medisinsk hjelp.

Prognose varierer med årsak og alvorlighetsgrad. Døsighet som følger av lett søvndeprivation eller midlertidig medikamentbruk er ofte reversibelt, mens vedvarende eller plutselig forverret døsighet krever umiddelbar medisinsk vurdering.