CRTskjerm

CRT-skjerm, eller katodestrålerørskjerm, er en eldre type bildeenhet som bruker et katodestrålerør (CRT) for å generere bilder. En CRT-skjerm består av et vakuumrør med en elektronkanon i baksiden som avfyrer elektroner mot en fosforbelagt skjerm. For fargeskjermer brukes tre elektronstråler (rød, grønn og blå) og en skyggeplate eller et åpnergitter som bestemmer hvor fargene lander.

Elektronstrålene styres av defleksjonsspoler og interne kontroller som sørger for en rasterbasert oppdatering av bildet. Hvert lite område av skjermen kalibreres slik at fosforen lyser når et elektron treffer og skaper en bestemt farge. Fargekvaliteten oppnås ved blanding av de tre fargestrålene, og oppløsningen bestemmes av hvor tett fosforpunktene er arrangert og hvor raskt strålene oppdateres.

Historisk sett ble CRT-teknologien utviklet og dominerte dataskjermer og TV-er fra midten av 1900-tallet fram til begynnelsen av 2000-tallet, da flatpaneler som LCD og senere LED tok over. CRT-skjermer er fortsatt brukt i spesialsektorer og blant retrospillentusiaster på grunn av visse egenskaper som rask responstid og unik bildekrem.

Fordeler og ulemper: CRT-skjermer kan gi høy kontrast, rask respons og bred innsynsvinkel, samt jevn fargegjengivelse ved riktig kalibrering. Ulempene inkluderer stor og tung konstruksjon, høyere energiforbruk, risiko for burn-in og geometriske forvrengninger, samt magnetisk påvirkning som krever omkoding eller demagnetisering. Slike skjermer blir i stor grad erstattet av moderne flatpanelteknologier, men de har fortsatt nytte i enkelte retro- eller nisjesammenhenger. Vedlikehold kan inkludere periodisk degaussing og riktig avhending som farlig avfall på grunn av fosfor og blyinnhold.