rasterbasert

Rasterbasert beskriver en tilnærming eller datamodell der data organiseres som et rutemønster av celler (piksler). Hver celle inneholder en verdi som representerer et attributt som farge, temperatur, høyde eller annen målt størrelse. Raster er en motsetning til vektormodellen, som representerer geometri med punkter, linjer og polygoner. Begrepet brukes spesielt innen geografiske informasjonssystemer (GIS), fjernmåling og bildebehandling.

Cellenes størrelse bestemmer oppløsningen; lav oppløsning gir færre detaljer og mindre datamengde, mens høy oppløsning gir mer detaljer men større lagringsbehov. Rasterlag består ofte av én eller flere bånd, hvert med en verdi per celle. Georeferering knytter rutenettet til jordens overflate ved hjelp av koordinatsystemer og projeksjoner. Vanlige rasterformater inkluderer GeoTIFF, IMG og HDF.

Anvendelser av rasterbaserte data er utbredt innen fjernmåling, satellitt- og luftfotoanalyse, digitale høyde modeller (DEM), arealbruk og vegetasjonsklassifisering, vær- og klimadata, hydrologiske modeller og byplanlegging.

Behandling av rasterdata omfatter blant annet rasteranalyse som reklassifisering, resampling og konvolusjon/filtrering, samt matrisebasert eller map algebra. Det kan innebære fokal- og globalbehandling og arbeid med flere bånd for spektrale analyser.

Fordeler ved raster er enkel representasjon av kontinuerlige data og effektive beregninger for visse algoritmer, samt god skalering til store flater. Begrensninger inkluderer høyt lagringsbehov ved høy oppløsning, potensielt tap av presisjon ved rasterisering av vektordata og kantartefakter som kan påvirke nøyaktigheten i visse analyser.