Blærekontroll

Blærekontroll, eller kontroll av urinblæren, er evnen til å lagre urin i blæren og tømmes den ved passende tidspunkt. Kontrollen av urinblæren avhenger av samordningen mellom detrusormuskelen, urinrørssphinkteren, bekkenbunnsmusklene og nervesystemet. Under lagringsfasen er detrusoren avslappet og blæren fylles gradvis; hjernen overvåker signaler og initierer tømming når det passer.

Anatomi og fysiologi: Blæren lagrer urin under lavt trykk; den indre og ytre urinrørssphinkter opprettholder kontinens. Sensoriske nerver varsler full blære, mens ryggmargen og hjernen styrer beslutningen om å urinere. Normal funksjon krever intakte nervebaner, tilstrekkelig bekkenbunnsstøtte og korrekt koordinasjon mellom lagrings- og tømningsmekanismen.

Vanlige lidelser: Blærekontrollproblemer viser seg ofte som urininkontinens, altså urinlekkasje. Typer inkluderer stressinkontinens (lekkasje ved anstrengelse eller hoste), urge‑inkontinens (overaktiv blære) og blandede former. Andre problemer inkluderer urinretensjon og enuresis nocturna hos barn. Risiko øker med alder, graviditet og fødsel, kirurgi og enkelte medisiner.

Diagnose: Utredning begynner med anamnesen og en klinisk undersøkelse, ofte supplert med en dagbok over vannlatingsmønsteret, urinanalyse og billeddiagnostikk for å utelukke infeksjon eller sten. I visse tilfeller måling av postvoid residual og urodynamiske tester evaluerer blærens lagrings- og tømningsfunksjon.

Behandling: Tiltak bør prioriteres før legemidler. Endringer i livsstil og væskeinntak, redusert koffein- og alkoholkonsum, regelmessig vannlatingsplan, blæretrening og bekkenbunnsøvelser (Kegel). Medikamenter som antimuskarinergika eller beta‑3‑agonister kan brukes ved overaktiv blære; andre legemidler retter seg mot spesifikke tilstander. For stressinkontinens kan hjelpemidler eller kirurgiske inngrep som slings (sling) eller bulking være aktuelt. Inkontinensprodukter gir midlertidig lindring ved behov.