urodynamiske

Urodynamikk, eller urodynamiske undersøkelser, er en gruppe tester som vurderer hvordan blæren og urinrøret fungerer under fylling og tømming. Hovedfokus er samspillet mellom detrusormuskulaturen i blæren, urinrørets lukkemekanisme og urinblærens trykk. Urodynamikk benyttes for å forklare nedre urinveissymptomer og for å skille mellom ulike typer inkontinens og obstruksjon.

De vanligste testene inkluderer fylingscystometri, trykk‑flow studier, uroflowmetri og elektromyografi av bekkenbunnsmuskulaturen. Uroflowmetri måler brusningshastighet og total urinvolum ved tømming. Fylingscystometri vurderer blærens kapasitet, compliance og følelsesmessige responser, samt forekomst av detrusor overaktivitet. Trykk‑flow-studien kombinerer måling av blæretrykk under fylling med registrering av urinstrøm, for å avdekke forholdet mellom detrusorspenning og urinblæreutløp. Elektromyografi av bekkenbunnsmuskulaturen brukes i visse tilfeller for å bedømme muskelaktivitet under fylling og tømming.

Indikasjoner inkluderer nedre urinveissymptomer som incontinence (stress, urge eller blandet), tegn på obstruksjon, eller nevro­gen blære hos pasienter med nevrologiske tilstander. Resultatene hjelper med diagnostikk og valg av behandling, som farmakoterapi, atferdsterapi eller kirurgiske inngrep. Hos barn brukes urodynamikk spesielt ved medfødte eller nevrologiske tilstander som påvirker blærefunksjonen.

Prosedyren utføres av spesialister i urologi eller radiologi. Pasienten ligger vanligvis i ryggleie eller settes i en annen komfortabel posisjon, og kateter settes inn i blæren; enkelte tester inkluderer måling av buktrykk eller bekkenbunnsmuskulaturens aktivitet. Blæren fylles med steril væske mens trykk og urinstrøm registreres. Varigheten er vanligvis 30–60 minutter. Risikoer er urinveisinfeksjon, midlertidig ubehag eller hematuri, og testen kan være ubehagelig, spesielt for barn. Uro­dynamiske tester diskuteres i lys av pasientens symptomer og behov og følger ofte internasjonale retningslinjer for standardisering.