bekkenbunnsmuskulaturen

Bekkenbunnsmuskulaturen er et komplekst nettverk av muskler og bindevev som danner bunnen av bekkenhulen. Den ligger mellom hofteknoken og coccyx og omgir urinrør, endetarm og, hos kvinner, livmor og skjede. Kraften og posisjonen til disse musklene har betydning for blære- og tarmfunksjon, samt for stabilitet i korsryggen og bekkenet.

Hovedmuskulaturen består av levator ani-gruppen, som inkluderer puborectalis, pubococcygeus og iliococcygeus, samt coccygeus. I tillegg inngår perineale muskler, blant annet transversus perinei profundus og transversus perinei superficialis, samt sphinktermuskler som bidrar til urin- og avføringskontinens. Samarbeidet mellom disse strukturer gjør at bekkenbunnen kan tilpasses belastninger som hoste, latter og løft.

Funksjonen til bekkenbunnsmuskulaturen er å støtte og posisjonere bekkenorganene, opprettholde kontinens og bidra til korrekt avvikling av urin og avføring. Den gir også stabilitet til korsryggen og pelvis ved bevegelse og belastning, og spiller en rolle i seksuell funksjon. Noe av kontrollen er frivillig, men muskulaturen fungerer også i stor grad ufrivillig i hvile og under fysiologiske prosesser.

Tilstandene som ofte er knyttet til bekkenbunnen, inkluderer urin- eller fekal inkontinens og prolaps av bekkenorganer. Forebygging og behandling fokuserer ofte på trening av musklene gjennom knipeøvelser, riktig veiledning i fysioterapi og i enkelte tilfeller biofeedback eller kirurgiske alternativer ved behov. Regelmessig trening anbefales spesielt etter fødsel, ved graviditet eller ved symptomnedsatt funksjon.