Blodpropprisikoen

Blodpropprisikoen refererer til sannsynligheten for å utvikle blodpropper, ofte i form av dyp venetrombose (DVT) eller lungeemboli (PE). Blodpropper oppstår når blodet levrer seg og hindrer blodstrømmen. Ifølge Virchows triade bidrar hyperkoagulabilitet, blodstase og endothelial skade til trombedannelse.

Viktige risikofaktorer er høy alder, immobilitet, kirurgi eller skader, graviditet og barseltid, bruk av hormoner eller p-piller, fedme og røyking. Kreft og arvelige tilstander som trombofili (faktor V Leiden, prothrombin G20210A) eller mangel på antitrombin, protein C eller protein S øker også risikoen.

Risikovurdering brukes for å identifisere personer med høy risiko. Verktøy som Wells-score og D-dimer i lav- til moderat risiko kan være nyttig. Bekreftelse gjøres vanligvis med bildediagnostikk, som duplex-ultralyd ved DVT og CT-angiografi ved PE. Rask evaluering er viktig ved mistenkt blodpropp.

Forebygging inkluderer tidlig mobilisering etter operasjoner eller langvarig immobilisering, kompresjonsstrømper og mekaniske tiltak. Profylakse med antikoagulantia (for eksempel lavmolekylært heparin eller DOAK) gis ved høy risiko. Behandling av en blodpropp starter ofte med heparin og fortsetter med DOAK eller warfarin, varighet avhenger av årsak og pasient.

Blodpropprisikoen er en viktig del av pasientsikkerheten. Tidlig diagnose og behandling reduserer risiko for alvorlige komplikasjoner og tilbakefall. Pasienter bør være oppmerksomme på symptomer og oppsøke medisinsk vurdering ved mistanke om DVT eller PE.