Beviskvalitet

Beviskvalitet er et begrep som beskriver hvor pålitelig og anvendelig de data eller opplysninger som brukes til å støtte en påstand eller beslutning er. Det handler om hvor sannsynlig det er at konklusjonen er riktig gitt hvilke metoder som er brukt, hvilke data som er innhentet, og hvordan analysen er gjennomført.

Viktige komponenter er reliabilitet (tillit til målinger og konsistens over tid), validitet (om målingen faktisk reflekterer det den har som mål å måle), relevans (i hvilken grad beviset svarer på problemstillingen) og tilstrekkelighet (tilstrekkelig omfang av beviset). I tillegg spiller bias og feilslutninger en rolle, samt åpenhet og mulighet for reproduserbarhet av studier og funn. Beviskvalitet vurderes også ut fra hvor tydelig metodene er beskrevet og om resultatene kan generaliseres til andre situasjoner.

I forskningskonteksten omfatter beviskvalitet ofte studieutforming og dataenes hierarki, som vektlegger randomiserte kontrollerte studier og systematiske gjennomganger som sterke kilder, mens enkeltstudier eller ekspertuttalelser normalt har lavere evidensnivå. Intern validitet (årsak-virkning-forholdet i studien) og ekstern validitet (generaliserbarhet) er sentrale dimensjoner, sammen med risiko for bias og konfunderende faktorer.

I juridiske sammenhenger beskriver beviskvalitet hvor overbevisende bevisene er for å fastslå et faktum i en sak, og påvirkes av troverdighet, dokumentasjon, kjede av beskyttelse og adgangen til å avhøre vitner.

Samlet sett gir beviskvalitet en vurdering av hvor mye tillit som kan settes til et påstand eller beslutning basert på tilgjengelig bevis, samt hvilket behov det er for videre undersøkelser eller verifikasjon.