Bevegelighetsinnskrenkning

Bevegelighetsinnskrenkning er en tilstand preget av redusert rekkevidde i ett eller flere ledd, vanligvis målt som aktivt eller passivt bevegelsesomfang (range of motion, ROM). Tilstanden kan være lokal eller systemisk og skyldes ofte strukturelle endringer i leddet eller omkringliggende vev, eller nevromuskulære faktorer som begrenser bevegelsen.

Årsaker inkluderer akutt eller kronisk skade, inflammasjon ved revmatiske sykdommer, degenerative tilstander som artrose, kontrakturer i muskler eller sener, arrdannelse etter kirurgi, immobilisering og nevromuskulære tilstander som hjerneslag eller polynevropati. Bevegelsesinnskrenkning kan også følge langvarig smerte eller frykt for å bevege seg, noe som fører til ytterligere reduksjon i ROM.

Vurdering omfatter grundig anamnese, måling av ROM med goniometri, vurdering av smerte og funksjon i daglige aktiviteter, samt eventuelt bildediagnostikk som røntgen ved artrose eller MR/CT ved tvilstilfeller for å kartlegge årsak og omfang.

Behandling er normalt tverrfaglig og tilpasses årsaken. Fysioterapi med målrettet tøyning og styrketrening for å opprettholde eller forbedre ROM, samt smerte- og betennelsesbehandling. Bruk av splinting eller ortoser kan være aktuelt, og kirurgiske inngrep som artroplastikk, capsulotomi eller tendonlengthening vurderes ved persistente eller funksjonsskapende tilfeller.

Prognose varierer avhengig av årsak og tidlighet av behandling. Forebygging fokuserer på å opprettholde bevegelighet gjennom regelmessig trening, riktig rehabilitering etter skader, unngå langvarig immobilisering og behandling av underliggende sykdommer.