Backbonenettverk

Backbonenettverk, eller ryggraden i et telekommunikasjons- eller bedriftsnettverk, er den sentrale høyhastighetsinfrastrukturen som kobler sammen mindre undernett og datasentre. Hovedformålet er å levere kapasitet, redundans og lav ventetid for stor trafikk mellom regioner, byer og land, samt mellom ulike organisasjoners nettverk. Backbonet fungerer som transportvei for data som skal mellom nettverkseiere og mellom nasjoner, og det støtter både internetttrafikk og private tjenester.

Backbone består av kjerne­rutere og -switcher, samt svært kapasitative fysiske lenker, ofte fiberoptiske med teknologier som DWDM (dense wavelength-division multiplexing) for å øke båndbredden over lange avstander. Topologien kan være ring, mesh eller en kombinasjon, og redundans er en vanlig egenskap gjennom flere separate fiber- og strømkilder. Ruting og styring innebærer protokoller som BGP mellom forskjellige autonome systemer, og OSPF eller IS-IS innad i nettverket. Ofte brukes MPLS for trafikkstyring, kvalitetskontroll og virtuelle private nettverk (VPN).

Backbones knytter sammen tilgangsnettverk, regionale kjerner, datasentre og peeringpunkter ved internettutvekslingspunkter (IXP). De muliggjør effektiv overføring av trafikk mellom brukere og tjenester på tvers av lange avstander, samtidig som de gir mulighet for tjenesteutforming som høy tilgjengelighet og prioritering av kritisk trafikk.

Utfordringer og utvikling inkluderer høy kapitalkostnad, behov for kontinuerlig oppgradering til stadig høyere hastigheter (for eksempel 100/400 Gbps og mer) og økt bruk av optiske og programvaredefinerte løsninger for fleksibilitet og skalerbarhet. Fremtidige trender er disaggregated nettverk, SDN/NFV og utvidet utnyttelse av fiberinfrastruktur.