båndbredden

Båndbredden er et begrep som beskriver hvor mye data som kan overføres over en kommunikasjonskanal i løpet av en tidsperiode, vanligvis målt i bits per sekund (bps). I bredere forstand brukes ordet også om størrelsen på et frekvensbånd som kan brukes av et radiosignal, målt i hertz. I praksis refererer båndbredden ofte til lenkens maksimale kapasitet, mens den faktiske overføringshastigheten—gjennomstrømning—kan være lavere på grunn av overhead og belastning.

Enhetene inkluderer bps, kbps, Mbps og Gbps. Kanalbredde måles i Hz og MHz, for eksempel 20 MHz i mange trådløse systemer. Båndbredde i hverdagen er derfor ikke alltid lik datahastigheten, men en målestokk for hvilken mengde data som potensielt kan overføres.

Utbredte teknologier og verdier varierer: fiberoptiske lenker kan i avanserte oppsett ha kapasitet på 100 Gbps eller mer; hjemme- og bedriftsforbindelser ligger ofte i området Mbps til Gbps, avhengig av teknologi (DSL, kabel, fiber, 5G). Kanalbredde måles i MHz, og den oppnådde hastigheten påvirkes av signalstyrke, interferens og antall brukere som deler medium.

Faktorer som påvirker observerte verdier inkluderer teknologi, avstand, kabelkvalitet, støy og overbelastning, protokoll-overhead og nettverkstopologi. For forbrukere er båndbredden en sentral parameter ved streaming, nedlastinger og sanntidskommunikasjon, mens operatører planlegger kapasitet og ressursbruk i nettet.