Atomlagerdeponering

Atomlagerdeponering er prosessen og de tekniske løsningene som har som mål å isolere radioaktivt avfall fra miljøet og mennesker over lange tidsperioder. Avfallet deles hovedsakelig inn i lav- og mellomnivåavfall samt høynivåavfall. Lav- og mellomnivåavfall oppstår blant annet fra industri, forskning og helsesektoren og kan ofte behandles og lagres i midlertidige eller permanente anlegg. Høynivåavfall, inkludert brukt kjernevårefullt brensel, krever mer avanserte løsninger og vanligvis lagring i dype geologiske formasjoner eller tilsvarende sikre systemer.

Tilnærminger og metoder inkluderer midlertidig mellomlagring i sikre tørre kasser eller bassenger samt permanent lagring i dype geologiske deponier. Høynivåavfall blir ofte immobilisert gjennom vitrifikasjon (omforming til glass eller keramikk) og deretter plassert i robuste kapsler som i sin tur nedplasseres i geologiske formasjoner. Systeme­ne benytter flere barrierer, både menneskeskapte (kapsler, backfill,_buffets) og naturlige (geologi, leire, berggrunn), for å redusere sannsynligheten for lekkasje og spredning av stråling. Transport av avfall skjer under strenge sikkerhetsrutiner og følger internasjonale standarder.

Regulering og sikkerhet er sentralt. Utviklingen baseres på omfattende sikkerhetstilfeller, langsiktige risikovurderinger og konsekvensanalyser, ofte i samsvar med retningslinjer fra IAEA og OECD/NEA samt nasjonale myndigheter. Offentlige høringer og overvåking er vanlige deler av prosessen, og ofte vurderes retrievability (mulighet for å hente ut avfallet igjen) i planleggingsstadiet.

Eksempler og status: dype geologiske deponier er under utvikling i flere land, som Onkalo i Finland og Forsmark og Oskarshamn i Sverige. Frankrike arbeider med Meuse/Haute-Marne-prosjektet, mens i USA drives Waste Isolation Pilot Plant for transurant avfall. Utfordringer inkluderer langsiktig sikkerhet, publikums aksept og kostnader.