Høynivåavfall

Høynivåavfall (HLW) er en kategori radioaktivt avfall som kjennetegnes av høy aktivitet, betydelig varmeutvikling og lang levetid for de viktigste isotopene. HLW oppstår primært fra behandlingen av brukt kjernebrensel i kjernekraftverk og fra videre behandling av brukt brensel (reprocessing). På grunn av varme og lang levetid hos de dominerende isotopene krever HLW spesialhåndtering og sikring mot lekkasje og spredning av stråling over mange århundrer.

HLW består av konsentrert høyradioaktivt materiale, ofte immobilisert i faste former som glasslogg etter vitrifisering, eller andre stabiliserte former. Innholdet er dominert av fissionprodukter og transuraniske elementer som plutonium, americium og neptunium, som gir høy stråling og langvarig varmeutvikling. Varigheten av varmeutviklingen varierer, men enkelte isotoper gjør avfallet farlig i århundrer eller mer.

Behandlingen av HLW innebærer først avkjøling i aktive bassenger ved reaktorstedet, deretter overføring til mellomlagring i robuste tørrlagringscontainere eller lignende anlegg. For endelig lagring peker de fleste planer mot dyp geologisk lagring i stabile formasjoner, hvor avfallet isoleres i millioner av år. Sikkerhet, overvåkning og eventuell tilbakehenting av avfallet er viktige prinsipper i design og regulering.

Internasjonalt følger IAEA-sikkerhetsstandarder og nasjonale tilsynsorganer nøye utvikler og overvåker HLW-håndtering. Noen land har eller planlegger dype geologiske lagringsanlegg, og forskning på alternative former for immobilisering og sikkerhet pågår. HLW-forvaltning innebærer langsiktig samfunnsmessig planlegging og åpenhet for å sikre trygge og aksepterte løsninger.