Artroskopi

Artroskopi er en minimalt invasiv diagnostisk og terapeutisk prosedyre hvor en liten kameraenhet, kalt artroskop, føres inn i et ledd gjennom ett eller flere små snitt. Gjennom artroskopet kan legen observere leddets innside på en skjerm og utføre behandling samtidig, ofte under bedøvelse eller narkose. Vanlige områder for artroskopi er kneet, skulderen, albuen, ankelen, hoften og håndleddet.

Indikasjoner inkluderer usikker diagnostikk etter bildediagnostiske tester, smerter eller nedsatt funksjon i et ledd, og behandling av tilstander som meniskskade, bruskskade, fritt bevegelige løse legemer, synovitt eller limforandringer. Artroskopi brukes både som diagnostisk verktøy og som terapeutisk inngrep for å reparere eller fjerne skadet vev, fjerne løse kropper eller avlaste strukturer.

Teknikk og utstyr innebærer at leddet distenderes med saltvann og at artroskopet kobles til en monitor for visning. Det brukes flere små porter for instrumenter som skraper, sager, viskøse fiberverktøy og av og til varme-/laserutstyr. Prosedyren kan være magesk og er vanligvis ambulant eller kortvarig sykehusopphold.

Fordeler inkluderer mindre sår og vevsskade, kortere restitusjonstid og ofte raskere gjenopptakelse av vanlig aktivitet sammenlignet med åpen kirurgi. Risikoer innebærer infeksjon, nerveskade, blodende, stivhet eller behov for senere operasjon. Generell eller regional anestesi medfører også vanlige anestesi-relaterte risikoer.

Restitusjon varierer etter inngrepsområde og kompleksitet, og inkluderer ofte fysioterapi, smertehåndtering og gradvis økning i belastning. Alternativer inkluderer bildediagnostiske tester uten kirurgi eller åpen kirurgi hvis det er nødvendig på grunn av omfattende skade. Artroskopi har utviklet seg siden midten av 1900-tallet og er i dag en vanlig, velutprøvd metode for behandling av mange leddtilstander.