bedøvelse

Bedøvelse, eller anestesi, er en medisinsk praksis som gjør at pasienter ikke føler smerte under kirurgiske eller diagnostiske inngrep. Målet er å oppnå bevissthet eller redusert smerte samtidig som luftveier, pust og vitale funksjoner opprettholdes.

Det finnes flere typer bedøvelse. Generell anestesi innebærer at pasienten er bevisstløs og smertefri gjennom hele inngrepet. Midlene gis ofte intravenøst og/eller som inhalasjonsmidler, og luftveiene sikres vanligvis med et endotrakealt rør eller maske. Regional anestesi blokkerer smerte i et bestemt område ved å injisere lokalbedøvelse rundt nerver eller i nærheten av ryggmargen, for eksempel ved epidural eller spinal anestesi, ofte i kombinasjon med sedasjon. Lokalanestesi brukes for mindre inngrep og virker lokalt i området som behandles. Sedasjon gir avslapning eller søvn, ofte sammen med lokalanestesi eller regional bedøvelse.

Under inngrepet overvåkes pasienten kontinuerlig av anestesilege eller anestesisykepleier. Pust, puls, blodtrykk og oksygenmetning overvåkes, og luftveier sikres ved behov med maske eller endotrakealt rør.

Før inngrepet foreligger vurdering, faste regler og informert samtykke. Risikoen ved bedøvelse er generelt lav, men bivirkninger som kvalme, oppkast, hodepine eller smerter i området for regional bedøvelse kan forekomme. Alvorlige komplikasjoner som allergiske reaksjoner, pustevansker eller hjerne- eller hjerteproblemer er sjeldne, men kan oppstå. Etter inngrepet våkner pasienten i et oppvåkningsområde og monitoreres til stabilitet er oppnådd, med smerte- og kvalmebehandling etter behov.