Arbeidsforskning

Arbeidsforskning er et tverrfaglig fagfelt som studerer arbeidets organisering, vilkår og virkninger for mennesker og samfunn. Feltet omfatter produksjon og tjenesteyting, arbeidsprosesser, arbeidsmarked og forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, samt hvordan teknologi, organisasjonsstrukturer og regler former arbeidshverdagen. Hovedfokus inkluderer arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, produktivitet, kompetanseutvikling, motivasjon, arbeidsglede og balanse mellom arbeid og privatliv. Forskningen er ofte empirisk og trekker vekt fra sosiologi, psykologi, økonomi, ergonomi, antropologi og rettsvitenskap.

Hovedelementer i arbeidsforskning er arbeidsorganisering og arbeidsprosesser, arbeidsteknologi og automatisering, menneske-maskin-samspill, kompetanseutvikling og læring i arbeid, kjønn og inkludering, samt den sosiale og politiske konteksten i arbeidslivet. Metoder inkluderer kvantitative studier (surveys, registerdata), kvalitative studier (intervjuer, etnografi), feltstudier og blandede metoder, samt evaluering av tiltak og intervensjoner.

Anvendelser av arbeidsforskning spenner bredt: utforming av arbeidsplasser og arbeidsprosesser, helse- og sikkerhetsregelverk, HR og opplæring, endringsprosesser i organisasjoner og evaluering av arbeidsmarkeds- og velferdspolitiske tiltak. Utdanning og forskning foregår ved universiteter og forskningsinstitutter, med tilknytning til fagfelt som arbeidspsykologi, ergonomi og organisasjonsforskning.

Internasjonalt er arbeidsforskning nært knyttet til arbeidsmiljø- og organisasjonsforskning. ILO, Eurofound og andre internasjonale og nasjonale institutter finansierer og publiserer forskning som påvirker politikk og praksis.