Antiretroviraler

Antiretroviraler er medikamenter som brukes til å behandle HIV-infeksjon ved å hemme HIV-replikasjonen. Når de brukes i kombinasjon, omtales behandlingen som antiretroviral terapi (ART) og har som mål å oppnå varig virusbelastningsreduksjon, gjenopprette og opprettholde immunforsvarets funksjon, samt redusere risikoen for overføring av viruset.

De viktigste medikamentklassene er NRTIs (nukleosid/nukleotid reverse transcriptasehemmere) som blokkerer omdannelsen av HIV-RNA til DNA; NNRTIs (non-nukleoside RT-hemmere) som virker direkte på reverse transkriptase; proteasehemmere (PIs) som hindrer modning av nye viruspartikler; integrasehemmere som forhindrer integrasjon av HIV-DNA i vertsgenomet; og entry inhibitors som blokkerer inntrenging, inkludert CCR5-antagonister og fusionhemmere. Nye eller mindre brukte klasser inkluderer maturasjonhemmere.

Behandlingen består ofte av to NRTIs pluss én annen klasse, ofte i et enkelt-tablett-regime for bedre etterlevelse. Målet er å redusere og opprettholde en uoppdaget virusbelastning og å stabilisere eller gjenopprette CD4-tallene.

Overvåking av ART krever regelmessig måling av viralt nivå, CD4-tall, resistensbestemmelse ved behov, samt vurdering av nytte, bivirkninger og legemiddelinteraksjoner. Bivirkninger varierer etter legemiddel og kan inkludere gastrointestinale plager, lipidforstyrrelser, nyre- eller leverskade og lipodystrofi.

Tilgang til ART har hatt stor betydning for livskvalitet og overlevelse blant mennesker med HIV og har redusert overføring. Antiretroviraler brukes også i forebygging som PrEP og PEP når relevant.