HIVreplikasjonen

Hiv-replikasjonen er prosessen der HIV formerer seg i infiserte celler, særlig CD4-positive T-celler, men også i makrofager og dendritiske celler. Viruspartikler binder først til CD4-reseptoren via gp120, og til medreseptorer som CCR5 eller CXCR4. Etter bindingen fusjonerer virusets membran med cellemembranen, og virusets genom kommer inn i cellen.

RNA-genomet blir deretter revers transkribert til dobbelttrådet DNA av enzymet revers transkriptase, som har høy mutasjonsrate og begrenset korrektur. Det nyopprettede provirus-DNA integreres i vertscellens genom av integrase, og blir en del av cellens genetiske materiale.

Når proviruset er integrert, brukes cellens transkripsjons- og translasjonsmaskineri til å produsere viruskomponenter. Genomisk RNA og mRNA syntetiseres og oversettes til virale proteiner; noen transkripter splices til ulike varianter av proteiner. De nyeste virale komponentene bygges sammen og pakkes som nye partikler ved plasmamembranen.

Nye virale partikler buds ut av cellen og modnes gjennom proteaseklipping av polyproteiner, noe som gjør virionene smittsomme. HIV har et høyt mutasjonsnivå på grunn av revers transkriptase, noe som bidrar til genetisk variasjon og utfordringer knyttet til resistens og behandling.

Hiv kan etablere latent infeksjon ved at provirus-DNA forblir i hvile T-celler, noe som complicerer fullstendig utrydding. Behandling med antiretroviral terapi (ART) blokkerer forskjellige trinn i replikasjonen, inkludert entry/fusjon, revers transkripsjon, integrase og protease. Kombinasjonsterapi har redusert viral last betydelig og forbedret livskvaliteten for personer med HIV.