transcriptasehemmere

Transkriptasehemmere er en gruppe antivirale legemidler som hemmer omvendt transkripsjon, et essensielt enzym i replikasjonen av retrovirus som humant immunsviktvirus (HIV) og hepatitt B-viruset (HBV). De utgjør en viktig del av antiretroviral behandling (ART) og brukes i kombinasjonsregimer for å reduserevirale last og sykdomsprogressjon.

Mekanisme og klassifisering: De viktigste undergruppene er nukleosid-/nukleotidreseptorhemmere (NRTIs) og ikke-nukleosidale omvendt transkriptasehemmere (NNRTIs). NRTIs er analoger av de naturlige byggesteinene og må fosforyleres til aktive triphosphatformer. Når de inkorporeres i viral DNA, mangler de et 3'-hydroksylgruppe og stopper kjedeforlengelsen. NNRTIs binder seg til et allostert sted på omvendt transkriptase og hemmer katalyse uten å bli inkludert i DNA-strengen.

Bruksområde: Hovedsakelig brukt ved HIV-1-infeksjon som en del av kombinert ART, og enkelte NRTIs brukes også ved kronisk HBV-infeksjon. Effektiviteten avhenger av riktig behandling, adheranse og forekomsten av resistensmutasjoner i RT-genet.

Motstand og sikkerhet: Resistens utvikles gjennom mutasjoner i omvendt transkriptase som reduserer legemiddelformenes bindingsaffinitet; kryssresistens kan forekomme innen en klasse. Bivirkninger varierer etter medikamentgruppe og individuelt: NRTIs kan gi mitokondriell toksisitet, laktatacidose og fettforandringer; tenofovir kan påvirke nyre og beinsubstanser; NNRTIs kan gi CNS-bivirkninger, utslett og leverpåvirkning. Interaksjoner med andre legemidler er også vanlig, spesielt for NNRTIs som metabolisert via leverens cytokrom P450-system.

Eksempler: NRTIs som zidovudin, lamivudin, emtricitabin, abacavir og tenofovir; NNRTIs som efavirenz, nevirapin, etravirin, rilpivirine og doravirin.