Animering

Animering er prosessen med å skape illusjonen av bevegelse ved å vise en sekvens av bilder eller rammer i rask rekkefølge. Bevegelsen oppnås vanligvis ved et kontrollert bilderate, målt i bilder per sekund (fps). Animering brukes for å formidle bevegelser, følelser og handling på en måte som ikke er mulig med et enkelt bilde.

Historisk sett har animering utviklet seg fra tidlige optiske eksperimenter og stop-motion til moderne datagrafikk. Pionerer som Emile Cohl og Winsor McCay bidro til tidlig kunstnerisk animasjon, mens Walt Disney og hans studio populariserte cel-animasjon og lengre filmer. I løpet av 1990-årene ble datagrunnlag for 3D-animasjon betydelig, med Pixar og andre studioer som utviklet datastøttet produksjon og rendering som dominerer industrien i dag.

Teknikker skiller seg ofte mellom 2D og 3D. Tradisjonell 2D-animasjon tegnes for hånd eller digitalt, mens 3D-animasjon skaper tredimensjonale modeller som manipuleres i et virtuelt rom. Stop-motion bruker fysiske modeller fotografert i sekvenser. En moderne produksjon følger vanligvis en produksjonpipeline: konsept og storyboard, animatic og layout, modellering og rigging, animasjon, belysning og rendering, deretter compositing og lydsatte endringer.

Animering finner anvendelse i film, TV, reklame, videospill og nettbaserte medier. Den kombinerer kunstnerisk uttrykk med tekniske metoder og er et viktig verktøy innen fortelling og visuell kommunikasjon.