AMLtiltak

AMLtiltak, eller anti-money laundering tiltak, refererer til de policyer, prosesser og kontroller som organisasjoner, særlig finansinstitusjoner, bruker for å forhindre, avdekke og rapportere hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Formålet er å beskytte integriteten i finansielle systemer og å bidra til å oppdage og avdekke kriminell aktivitet.

Nøkkelkomponenter i AMLtiltak inkluderer kundekyndighet (CDD) og forhøyet kundekyndighet (EDD) for høy-risiko-kunder, kontinuerlig overvåking av transaksjoner og kontoer, samt grundig dokumentasjon og oppbevaring av opplysninger. Virksomheter må også gjennomføre risikovurderinger, etablere interne kontroller og utpeke en AML-kompetent ansvarlig person. Ansatte må få regelmessig opplæring. Når aktivitet anses som mistenkelig, skal relevante tilfeller rapporteres til riktig myndighet gjennom såkalte mistenkelige transaksjoner- eller pengefunn-rapporter.

Regulatorisk rammeverk og omfang: AMLtiltak følger internasjonale standarder og nasjonale lover som ofte er basert på FATF-anbefalinger og EU-direktiver. I praksis gjelder kravene for banker og andre utpekte virksomheter, samt visse ikke-finansielle aktører som advokater, eiendomsmeglere og forhandlere av verdifulle varer, som må bruke en risikobasert tilnærming, identifisere kunder, verifisere identitet og overvåke transaksjoner over tid.

Overvåkning og håndhevelse: Myndigheter fører tilsyn med overholdelse av AMLtiltak, og manglende etterlevelse kan medføre sanksjoner som bøter, lisensieringstiltak eller strafferettslige konsekvenser. Samarbeid mellom nasjonale regulatorer, rettshåndhevelse og finansielle etterretningsenheter er sentralt for å avdekke grenseoverskridende kriminalitet.