vurderingsmetode

Vurderingsmetode refererer til en systematisk prosess for å måle, bedømme og dokumentere kunnskap, ferdigheter og kompetanse i ulike kontekster. I utdanning brukes den til å vurdere hva en elev eller student har lært, men begrepet finnes også innen rekruttering, helse, forskning og kvalitetsvurdering. En god vurderingsmetode skal være rettferdig, pålitelig og gyldig, og koblet til klare mål og kriterier.

Vurderingsmetoder deles ofte inn i flere kategorier. Formative vurderinger skjer underveis i læringsprosesser for å fremme forbedring og mestring, mens summative vurderinger avslutter en enhet eller et kapittel og ofte bidrar til karaktersetting eller godkjenning. Diagnostiske vurderinger kartlegger forutsetninger før læring starter. Kvantitative metoder gir numeriske resultater, mens kvalitative metoder baserer seg på beskrivelser og tolkninger. Inndelingen norm-referenced versus criterion-referenced viser om resultatene sammenlignes med andres prestasjoner eller med forhåndsfastsatte kriterier. Autentiske vurderinger, porteføljer, prosjektbaserte oppgaver og praksisbaserte tester prøver ofte å gjenskape eller etterligne reelle arbeidssituasjoner. Selv- og kameratvurdering samt gruppevurdering finnes også som tilnærminger.

Design og kvalitet er sentralt. Vurderingskriterier bør defineres klart, gjerne gjennom rubrikker eller kriterier som ligger til grunn for bedømmelsen. Reliabilitet handler om konsistens mellom vurderere og over tid, mens validitet handler om at vurderingen måler det den har til hensikt å måle. Moderasjon mellom vurderere og standardisering kan øke rettferdighet og pålitelighet; tilrettelegging for ulike elevgrupper er også viktig etisk sett.

Vurderingsmetoder tilpasses kontekst og formål, og ofte brukes en kombinasjon av metoder for å få et helhetlig bilde av kompetanse.