voldgiftsavgjørelser

Voldgiftsavgjørelser er de endelige og bindende beslutningene som en voldgiftstol avlegger i en konflikt mellom to eller flere parter. Avgjørelsen fastsetter partenes rettigheter og plikter i samsvar med voldgiftsavtalen og gjeldende rett, og utformes vanligvis etter en prosess som kan inkludere utnevnelse av en eller flere voldgiftsdommere, presentasjon av bevis og tale- eller skriftlige høringer. En slik avgjørelse kan være en hovedavgjørelse eller delavgjørelser, og inneholder ofte en dispositiv del (utbetalinger eller andre rettsvirkninger), begrunnelse og en beslutning om kostnader og renter.

Rammeverk og fullmakt for voldgiftsavgjørelser varierer mellom land, men bygger som regel på nasjonal voldgiftslovgivning og på avtalen mellom partene. Mange land følger UNCITRAL-modelle lovverk eller New York-konvensjonen for anerkjennelse og håndhevelse av internasjonale voldgiftsavgjørelser. I Norge reguleres voldgift primært av Voldgiftsloven og praksis knyttet til den. Internasjonale avtaler har betydning for hvordan avgjørelser håndheves i utlandet.

Håndhevelse og rettsmidler: En voldgiftsavgjørelse er normalt endelig og kan håndheves som en dom i de fleste jurisdiksjoner. Utfordringer mot avgjørelsen skjer ofte gjennom søknad om oppsettelse eller tilsvarende rettslig prøving av prosessuelle mangler, manglende jurisdiksjon, eller overskridelse av mandatet, samt motsetninger til offentlig policy. Reglene og fristene varierer mellom land og avhenger av relevante internasjonale traktater.

Confidensialitet og spesielle forhold: Mange volldgiftsprosesser er konfidensielle, og partene kan avtale frihet til å velge saksforvaltningsspråk, antidommers påløpte kostnader og eventuelle separata avgjørelser om renter eller kostnader.