viskositetstest

Viskositetstest er en måleprosess som bestemmer væskers viskositet, altså motstand mot flyt og indre friksjon mellom molekyler. Målingen brukes for å karakterisere væsker som oljer, drivstoff, malinger, polymerer, mat og kosmetikk, og den gir viktig informasjon for ytelse, emballasje og behandling.

Viskositet kan beskrives som dynamisk viskositet (dP/dv) eller kinematisk viskositet (fluids densitet delt på dynamisk viskositet). Enheten for dynamisk viskositet er pascal-sekunder (Pa·s), ofte uttrykt i centipoise (cP), der 1 Pa·s = 1000 mPa·s = 100 cP. Kinematisk viskositet måles i kvadratmeter per sekund (m2/s) og er relatert til tetthet.

Vanlige målemetoder inkluderer kapillærviskosimetre (for dynamisk viskositet, ofte ved bestemt temperatur), rotasjonsviskosimetre (for bredt spekter og non-Newtoniske væsker), fallende kule viskosimetre og cone-plate eller parallel-plate rheometer for mer komplekse væsker. Rotasjonsmetodene gir ofte viskositet som funksjon av shear rate, noe som er viktig for væsker som ikke er Newtonianske og som viser shear-thinning eller shear-thickening oppførsel.

Testprosedyren krever kontrollert temperatur fordi viskositet er svært temperaturavhengig. Vanlige prøvetemperaturer er 20–25°C eller andre angitte verdier avhengig av anvendelsen. Resultater rapporteres vanligvis med spesifisert temperatur og metoden som er brukt.

Standardisering gjennom organisasjoner som ASTM og ISO gir retningslinjer for prøvetaking, utstyr, temperaturkontroll og rapportering, slik at målingene er sammenlignbare mellom laboratorier. Begrensninger inkluderer luftinntrengning, volatile komponenter og ulike væskenes tidsavhengige oppførsel (thixotropy).