vannkjølt

Vannkjølt, eller vannkjøling, refererer til en kjølemetode der varme fra en enhet overføres til en kjølevæske som sirkulerer i et kretsløp, enten lukket eller åpent. Vanlige anvendelser inkluderer datamaskiner og elektronikk, grafikkort og prosessorer i høyytelsesystemer, industriell maskinering, samt motorer i biler og andre kjøretøy, og storbritannige anlegg som datasentre og kraftverk.

Et vannkjølt system består typisk av en varmeveksler eller radiator, en pumpe som driver væsken, og sløyfer av kjølevæske som transporterer varme fra kilden til kjøleren. I kildefunksjonen tas varmen opp av væsken, som deretter sirkulerer til varmeveksleren og gir bort varmen til omgivelsene, ofte via luft eller en sekundær væske. Systemer kan være lukket krets (lukket sløyfe med tilsetningsmidler) eller åpent (der kjølevæsken brukes og kastes/renoveres). Justering av flyt og temperaturstyrring er vanligvis styrt av termostater eller elektroniske kontroller.

Fordeler ved vannkjøling inkluderer lavere driftstemperatur og ofte bedre varmetransport enn luftkjøling, noe som kan øke ytelsen og gjøre vifter stille ved lavere hastigheter. Dette gir også jevnere temperaturer og mindre termisk begrensing i høyytelsesapplikasjoner. Ulemper er høyere kostnader, større installasjonskompleksitet og behov for regelmessig vedlikehold. Det er også en risiko for lekkasje og korrosjon hvis riktig kjølevæske og komponenter ikke velges og vedlikeholdes.

Kjølevæske består ofte av vann blandet med glykol eller andre tilsetningsstoffer for frostbeskyttelse og korrosjonsbeskyttelse. Vedlikehold omfatter lekkasjesjekk, kontroll av væskenivå og bytte av kjølevæske og pumper etter behov. Sikker bruk krever at installasjonen følger produsentens spesifikasjoner og relevante standarder.