luftkjøling

Luftkjøling er en kjølemetode der varme fra en gjenstand overføres til luft som strømmer over varmeoverflater. Metoden er vanlig i elektronikk og andre små systemer der kjøleeffekt ikke er ekstremt høy og der enkelhet og pålitelighet er viktig. Varmestrømmen fra komponenten ledes til en kjøleplate eller kjøleribber, som deretter avgir varmen til omgivelsene ved konveksjon.

Kjøleprosessen skjer hovedsakelig ved konduksjon fra komponenten til varmeoverflaten, og deretter ved konveksjon av luft. Økt overflateareal, for eksempel gjennom kjøleflater og kjøleribber, forbedrer avledningen av varme. Ved aktiv luftkjøling brukes vifter eller turbiner for å skape en høyere luftstrøm og senke termisk motstand; passiv luftkjøling avhenger av naturlig konveksjon.

Anvendelser inkluderer elektronikk som CPU-er, grafikkprosessorer og strømforsyninger hvor luftkjøling ofte skjer med en kjøleribbe og en eller flere vifter. I datanettverk og serverrom er luftkjøling en vanlig løsning, noen ganger kombinert med luftkanaler. I motorer, spesielt luftkjølte eller i bil- og flymotorer, brukes lignende prinsipper der varmen overføres til luft via ribber eller radiatore.

Fordeler og ulemper: Luftkjøling er generelt billig, enkelt og lite utsatt for lekkasjer, med lavere vedlikeholdsbehov enn væskekjøling. Ulempene er begrenset kjølekapasitet ved høyt effektuttak, samt støy fra vifter og avhengighet av omgivelsestemperatur og luftstrøm.