vanningskoeffisienter

Vanningskoeffisienter er dimensjonsløse faktorer som brukes i hydrologi, agronomi og vannforvaltning for å tilpasse estimert vannbehov til spesifikke forhold. De uttrykker hvor mye vann en plante eller et område trenger i forhold til en referanse vannavgang, ofte referert gjennom referanse evapotranspirasjon (ET0).

I irrigasjonsplanlegging benyttes vanningskoeffisienter til å beregne crop evapotranspiration (ETc) ved å bruke ETc = Kc × ET0, der Kc er vanningskoeffisienten for en gitt avling og vekststadium. Verdiene varierer med planteart, vekstfase, klima og jordforhold, og endres ofte gjennom sesongen. Kc-verdier er vanligvis tilgjengelige i tabeller eller kurver i FAO-veiledninger og nasjonale landbrukressurser.

Vanningskoeffisientene brukes sammen med nedbør og andre vannressurser for å estimere netto vanningsbehov. Netto vanningsbehov kan beskrives som ETc minus effektiv nedbør (Pe), og tar også hensyn til vannings- og infiltrasjonseffektivitet. På denne måten spiller koeffisientene en sentral rolle i utforming av vanningsregimer, energiforbruk og vannbalanse i jordbruk og landskap.

Bestemmelse av vanningskoeffisienter kan baseres på feltmålinger (for eksempel lysimetredata eller sap flow), modellbaserte tilnærminger eller ved å bruke standard tabellverdier tilpasset lokale forhold. Det er viktig å tilpasse Kc-verdiene til lokale forhold, klima og kultivarer for å oppnå nøyaktige vanningsplaner.