vanningsregimer

Vanningsregimer er mønstre for tilførsel av vann til planter over en vekstsesong eller vekstsyklus. De beskriver når vann tilføres, hvor mye som tilføres og hvordan vannet fordeles over tid. Målet er å møte plantenes vannbehov samtidig som ressursene brukes effektivt og avrenning og energiforbruk holdes på et minimum.

De viktigste komponentene i et vanningsregime er tidspunkt og varighet av hver vanning, frekvens mellom vanninger, totalt vannvolum, samt valg av vannkilde og tilførselssystem (dråpe-, sprinkler- eller overflatevanning). Regimet bør tilpasses jordens vannlagringskapasitet og plantebehov i ulike vekstfaser.

Vanlige typer regimer inkluderer faste eller tidsbestemte regimer (planlagt vanningsplan), behovsbaserte regimer basert på jordfuktighet eller ETc (evapotranspirasjon for kulturen), og deficit- eller regulert deficit-irrigation der vannforsyningen reduseres i enkelte faser for å spare vann uten store tap av avling eller kvalitet.

Faktorer som påvirker valget av vanningsregime inkluderer klima og nedbørsmønster, jordtype og feltkapasitet, planteart og vekstfase, samt tilgjengelig vann og energi. Planlegging bør også ta hensyn til lokale forhold og vanningsinfrastruktur.

Planlegging og overvåking: Måling av ETc og Kc (crop coefficient), vurdering av jordfuktighet ved feltkapasitet og tørkepunktet, samt bruk av fuktighetsmålere, tensometre eller andre sensorer. Et godt utformet regime balanserer avlingsmål, kvalitetskrav og vann- samt energikostnader.