utviklingsavvik

Utviklingsavvik er et begrep som brukes i barne- og ungdomspsykiatri og utviklingspsykologi for å beskrive avvik fra den typiske utviklingsbanen hos barn og unge. Det kan gjelde flere områder, blant annet motorisk utvikling, språk og kommunikasjon, kognitiv utvikling, sosial-emosjonell utvikling og adaptive ferdigheter. Avviket kan innebære forsinkelser i å nå milepæler, stagnasjon eller regres i utviklingen. Det er ofte ikke en diagnose i seg selv, men et tegn som kan indikere underliggende forhold og behov for vurdering.

Årsaker er vanligvis multifaktorielle og kan omfatte genetiske forhold, prenatale faktorer, perinatale komplikasjoner, nevrobiologiske avvik og miljømessige forhold som stimulering og oppfølging. Noen ganger forekommer avvik i forbindelse med nevroutviklingsforstyrrelser som autisme spekter, språkforstyrrelser, ADHD eller intellektiv funksjonshemming. Atferd og utvikling må vurderes i samspill mellom barnet og dets omgivelser.

Vurdering omfatter vanlig utviklingsscreening og en klinisk vurdering av helsepersonell, ofte i et tverrfaglig team. Objektive tester og systematisk observasjon over tid brukes for å kartlegge nivå og progresjon. Tidlig identifikasjon øker muligheten for effektive tiltak.

Behandling og tiltak er ofte individuelt tilpasset og kan inkludere tidlig intervensjon, spesialpedagogikk, tale-, ergoterapi og fysioterapi, samt støtte for familien og tilrettelegging i skolen. Prognosen varierer avhengig av årsaker, alvorlighetsgrad og tilgjengelighet til tidlige og kontinuerlige tiltak. I Norge ligger vekt på systematisk utviklingsscreening i barnehelseoppfølging og henvisning til spesialist ved bekymring.