utilitetsteori

Utilitetsteori er en gren av beslutningsteori og mikroøkonomi som modellerer hvordan individer tillegger nytte til ulike utfall og velger handlinger som maksimerer forventet nytte under usikkerhet. Begrepet knytter seg til nyttefunksjoner som måler hvor godt et utfall oppleves, og til preferanser som antas å være fullstendige og transitive, med kontinuitet slik at små endringer ikke fører til plutselige skifter i valg.

En viktig oppdeling er mellom kardinal og ordinal nytte. I praksis behandles preferanser ofte som ordinale, men forventet nytte-teori til von Neumann og Morgenstern gir et rammeverk for rasjonelle valg under risiko ved å anta at individer maksimerer forventet nytte: valget mellom usikre utfall blir det som gir høyest sum av utfallenes nytte multiplisert med sannsynlighet. Nyttefunksjonen kan være konkav, hvilket reflekterer risikovilje og aversjon; en lineær nyttefunksjon tilsvarer risikonøytral atferd, en konveks nyttefunksjon tilsvarer risikoglade preferanser.

Ved flerdimensjonale beslutninger anvendes ofte multiattributiv nytte-teori (MAUT) for å kombinere ulike kriterier som pris, kvalitet og risiko. Anvendelser omfatter analyse av forbrukeratferd, prissetting, forsikring og investeringsbeslutninger, samt offentlig økonomi og kost-nytte-analyser.

Teorien har blitt kritisert for ikke alltid å avspeile faktiske menneskers valg under risiko; atferdsmessige faktorer som rammeeffekter og andre biaser fører til avvik fra forventet nytte. Alternative modeller som prospektteori og atferdsøkonomi har blitt utviklet for å beskrive slike observasjoner.