atferdsøkonomi

Atferdsøkonomi er en gren av økonomi som undersøker hvordan menneskelig beslutningstaking ofte avviker fra antagelsen om fullstendig rasjonalitet i neoklassiske modeller. Den kombinerer innsikter fra psykologi, kognisjon og sosiologi for å forklare hvordan situasjonsfaktorer, følelsesmessige reaksjoner og sosiale normer påvirker valg, risikovurdering og preferanser i virkelige situasjoner.

Sentrale ideer inkluderer begrenset rasjonalitet, heuristikker og kognitive biaser, samt hvordan referansepunkter former vurderinger. Prospektteori (Kahneman og Tversky) viser at folk verdsetter gevinster og tap ulikt og opplever tap som mer belastende enn tilsvarende gevinster; dette forklarer tapaversjon og framingseffekter.

Andre konsepter er endowment-effekten, mental accounting og sosiale preferanser. Bounded rationality, knyttet til Herbert A. Simons arbeid, peker på at informasjonsbearbeiding er begrenset og at beslutningsprosesser ofte forenkles. Nudging (Thaler og Sunstein) fokuserer på valgarkitektur for å styre atferd uten å redusere valgfrihet.

Praktiske anvendelser inkluderer offentlige policyverktøy som standardvalg i pensjonsordninger, utforming av skatte- eller avgiftsopplegg, og informasjonskampanjer innen helse og miljø. Innen finans og markeder hjelper atferdsøkonomi til å forklare atferd som over- eller undervurdering av risiko, eller andre avvik fra tradisjonelle modeller. Kritikk omfatter spørsmål om generaliserbarhet og replikasjon, kulturelle og kontekstuelle forskjeller, samt utfordringer med å integrere atferdsøkonomi i formelle, normative modeller.

---