antagelsen

Antagelsen er en påstand som tas som gitt i en argumentasjon, et forskningsprosjekt eller en matematisk bevisførelse. Den kan være eksplisitt eller implisitt, og den kan være midlertidig, som brukes for å kunne utvikle en logisk rekke eller en modell, eller den kan være en grunnleggende forutsetning for en analyse.

I logikk og matematikk brukes antagelser som premisser i et bevis eller som antatte forhold i en hypotese. Ofte gjøres antagelsen midlertidig for å undersøke konsekvenser av ulike scenarier. En korrekt bevisførsel klarlegger hvilke konklusjoner som følger så lenge antagelsen holder.

I vitenskap og forskning skilles det ofte mellom hypoteser og antagelser. En hypotese er en testbar påstand som kan etterprüves gjennom observasjon eller eksperiment. En antagelse er en forenkling eller betingelse som brukes i en modell eller analyse, for eksempel antagelser om friksjon, konstant temperatur eller isolerte systemer. Antagelser kan påvirke gyldigheten av resultatene, men de trenger ikke være testbare på samme måte som hypoteser.

Kritisk tenkning krever at antagelser blir gjort eksplisitte og vurdert. Det innebærer å spørre hvilke antagelser som ligger til grunn, hvor robuste resultatene er hvis antagelsene endres, og om alternative antagelser ville gitt andre konklusjoner. Å dokumentere antagelser bidrar til klarhet og gjennomsiktighet i argumenter og studier.

Se også: forutsetning, premiss, hypotese, konklusjon.