ugyldiggjøring

Ugyldiggjøring er en juridisk prosess der noe erklæres som uten rettsvirkning, slik at det ikke anses som gyldig fra et bestemt tidspunkt. Begrepet brukes om ulike typer dokumenter, vedtak og avtaler, og kan være materiell eller formell i sin karakter.

Omfanget varierer mellom rettsområder. Innen privat rett brukes ordet ofte om avtaler eller kontrakter som er inngått under ugyldige omstendigheter, for eksempel manglende samtykke, misforståelser eller press, eller om innholdet bryter med lov. Innen offentlig rett gjelder ugyldiggjøring av vedtak, saksbehandling eller dokumenter som ikke oppfyller krav til prosess, begrunnelse eller form.

Prosess og aktører kan variere. Avgjørelsen om ugyldighet kan komme gjennom domstol, forvaltningsorgan eller ved frivillig erklæring. Ofte kreves det klage- eller søknadsprosesser, faktisk bevisvurdering og vurdering av gyldigheten i henhold til gjeldende regler.

Virkninger og konsekvenser følger av erklæringen. Når noe erklæres ugyldig, mister det rettsvirkning, og partene kan måtte regulere forholdet på nytt eller opprette en ny ordning i samsvar med lovverk og korrekte vilkår. I kontraktsforhold kan ugyldighet føre til at forpliktelser faller bort eller må erstattes av en ny avtale.

Se også: ugyldighet, nullitet, annullering, opphevelse.