trykkdifferansen

Trykkdifferansen, ofte kalt trykkfall eller differansetrykk, er forskjellen mellom trykket målt på to punkter i et væske- eller gasssystem. Den matematiske uttrykkes som ΔP = P1 − P2, der P1 og P2 er trykket ved de to punktene. Verdien kan være positiv eller negativ avhengig av hvilken side som har høyest trykk. Enheten er pascal (Pa), ofte i kilopascal (kPa).

Måling: Trykkdifferansen måles med differansetrykksensorer eller manometre. Vanlige instrumenter inkluderer to-punkts manometer eller kapillarmannometer, Bourdon-rørbaserte sensorer og elektroniske differansetrykksensorer som gir en elektrisk utgang.

Anvendelser: Trykkdifferansen brukes i væske- og gasssystemer for å overvåke strømning, filtrering og ventilfunksjon. For eksempel måles trykkfall over et filter for å avdekke tilstopping, eller over en ventil for å bedømme restriksjonen. I rørledninger brukes ΔP ofte sammen med fluidtetthet og geometri for å estimere strømning gjennom innsnevringer som venturi eller orifice-målinger.

Relasjon til strømning: For inkompressible væsker er trykkdifferansen knyttet til strømning gjennom en restriksjon via prinsipper fra fluiddynamikk. I praktiske situasjoner følger ΔP forholdet ΔP ∝ Q^2 for tydelige restriksjoner og ΔP ∝ Q i laminar strømning. Bernoullis prinsipp kobler trykk, hastighet og høyde til dette forholdet, under antakelse av konstant tetthet og rolig strømning.

Viktige notater: Målinger av trykkdifferanse påvirkes av temperatur, fluidets egenskaper og instrumentets kalibrering. Riktig referanse- og måleopplegg er avgjørende for nøyaktighet og stabilitet i overvåking og kontrollsystemer.