tilbakekoblingskanalen

Tilbakekoblingskanalen er en mekanisme i et system som gir en del av systemets output tilbake som input for å påvirke oppførselen. Hensikten er å regulere, stabilisere eller forbedre ytelsen ved å bruke outputinformasjonen i framtidige handlinger.

I reguleringsteknikk og elektronikk inngår tilbakekoblingssløyfer der et sensorledd måler output og sender denne informasjonen til en sammenligningsenhet som beregner feilen i forhold til et ønsket referansenivå. Basert på feilen justerer en aktuator inngangen. Negativ tilbakekobling reduserer feil og forbedrer stabilitet, lineæritet og båndbredde, mens positiv tilbakekobling kan forsterke avvik og skape eller opprettholde oscillasjoner.

Tilbakekoblingskanaler kan være analoge eller digitale, og de kan være interne i enhet eller eksterne mellom komponenter i et system. De er ofte en del av en lukket sløyfe, der koblingen mellom sensor, kontrollenhet og aktuator bestemmer systemets dynamikk. I kommunikasjons- og datasystemer kan tilbakekoblingskanaler også brukes til å formidle tilbakemelding som gjør det mulig med adaptiv drift, feilhåndtering og kontroll av strøm, signalstyrke eller tilgjengelig båndbredde.

Vanlige anvendelser inkluderer forsterkere og lydutstyr, energi- og prosesskontrollsystemer, robotikk og andre automatiserte systemer, samt nettverkskommunikasjon hvor tilbakemelding (for eksempel bekreftelser) brukes til å styre transmisjon.

Utforming av en tilbakekoblingskanal krever vurdering av stabilitet og robusthet, inkludert fase- og gain-marginer, tidsforsinkelse og støy. Feil i returnert signal kan føre til ustabilitet eller redusert ytelse, derfor benyttes nøye utformede kontrollalgoritmer og filtrering.