temperaturstigning

Temperaturstigning er økning i gjennomsnittstemperaturen i et område eller et klimasystem over tid. Begrepet brukes både om lokale målinger og om globale eller regionale trender. Det beskriver ofte en vedvarende trend mot høyere temperaturer, selv om naturen også kan vise kortsiktige svingninger rundt denne hovedtrenden.

Årsaker: Den viktigste drivkraften bak temperaturstigning i dagens klima er menneskeskapte utslipp av drivhusgasser, som karbondioksid og metan, som forsterker drivhuseffekten. Naturlige faktorer som variasjoner i solinnstråling, vulkansk aktivitet og langsiktige klimavariasjoner bidrar også. Samspill mellom disse faktorene gir både langsiktige trender og kortere fluktuasjoner.

Måling og enheter: Temperatur måles i Celsius eller Kelvin; en endring på 1 °C tilsvarer en endring på 1 K. Globale trender beregnes ut fra data fra meteorologiske stasjoner, havmålinger og satellitter, ofte presentert som tiårlige eller globale gjennomsnitt. Ifølge IPCC har den globale middeltemperaturen steget med omtrent 1,1 °C siden førindustriell tid.

Betydning: Temperaturstigning påvirker mange systemer, inkludert smelting av isbreer og polare islag, stigende havnivå, endringer i nedbørsmønstre og økt risiko for ekstreme værhendelser. Endringene har konsekvenser for økologi, jordbruk, helse og infrastruktur, og de utfordrer samfunnsplanlegging og naturforvaltning.