temperaturendring

Temperaturendring er endring i middeltemperaturen i et område eller globalt over tid. I klimaforskning brukes ofte begrepene temperaturendring og temperaturanomali, der endringen uttrykkes i grader Celsius eller Kelvin og sammenlignes med en definert referanseperiode, for eksempel 1961–1990. Begrepet beskriver ikke bare et enkelt år, men trender og variasjon over tid og rom.

Måling og enhet. Temperaturdata stammer fra ulike kilder, som landbaserte målestasjoner, havobservasjoner og satellitter. For å gjøre dataene sammenlignbare brukes ofte temperaturanomali, altså forskjellen mellom den målte temperaturen og en referanseverdi. Anomalier kan beregnes for ulike tidsperioder og områder, og gir bedre innsikt i trender enn rå temperaturverdier.

Årsaker og drivkrefter. Temperaturendringer skyldes både naturlig variasjon og menneskelig påvirkning. Naturlige prosesser inkluderer El Niño/La Niña-sykluser, vulkansk aktivitet og langvarige klimavariasjoner som Milanković-sykluser. Økende konsentrasjoner av drivhusgasser, endret landbruk og avskoging påvirker jordas energibalanse og fører til langsiktige oppvarmingstrender. Aerosoler og havcirkulasjon kan moderere eller forsterke endringene i korte perioder.

Tidsaspekt og konsekvenser. Kortsiktige endringer opptrer fra år til år, mens globale temperaturtrender viser en tydelig oppvarming siden den industrielle revolusjon. Langvarige temperaturendringer påvirker klima, isdekke, havnivå og økosystemer, og kan endre værmønstre, jord- og vannressurser samt landbruk.

Overvåkning og bruk. Temperaturendringer overvåkes i internasjonale klimatilbud og rapporter. De gir grunnlag for klimamodellering, risikoanalyser og politiske tiltak som avbøtning av utslipp og tilpasning til endrede forhold.