svovlholdige

Svovlholdige forbindelser er kjemiske forbindelser som inneholder svovel (S). Begrepet brukes om både uorganiske og organiske forbindelser, og forekommer naturlig i jordskorpen, i luft og vann, i organismer og i industriprodukter.

Klassifisering: Uorganiske svovelforbindelser inkluderer oksider som svoveldioksid (SO2) og svoveltrioksid (SO3), samt sulfater (SO4^2−), sulfider (S^2−) og elementært svovel (S8). Organiske svovelforbindelser inneholder svovel i organiske funksjonelle grupper, for eksempel tioler (–SH) og andre svovelbærende grupper i ulike strukturer.

Forekomst: Svovel forekommer i mineraler i jordskorpen, i fossile brensler og i levende organismer. Forbrenning av kull og olje frigjør svoveldioksid, som bidrar til luftforurensning og sur nedbør. Svovel er også en viktig komponent i biologiske molekyler og i proteiner.

Bruksområder og betydning: En av de mest kjente svovelforbindelsene er svovelsyre (H2SO4), som er sentral i industrien og i produksjon av gjødsel, kjemikalier og materialer. Elementært svovel brukes i vulkanisering av gummi og i jordbruk som jordforbedringsmiddel. Organiske svovelforbindelser finnes naturlig i proteiner og aminosyrer som cystein og metionin, og de bidrar til lukt og smak i enkelte produkter og i naturens kjemi.

Helse og miljø: Mange svovelforbindelser er giftige eller irriterende ved påvirkning av luftveier, som hydrogensulfid (H2S) og svoveldioksid (SO2). Utslipp bidrar også til sur nedbør og korrosjon av materialer.