aminosyrer

Aminosyrer er organiske forbindelser som har en aminogruppe (-NH2) og en karboksylgruppe (-COOH) bundet til et felles sentralt karbonatom (α-karbonet) samt en variabel sidekjede (R-gruppe). Ved fysiologisk pH forekommer de ofte som zwitterioner med positivt ladet aminogruppe og negativt ladet karboksylgruppe. De er byggesteinene i proteiner, og 20 standardamino syrer kodes av det genetiske kode og forekommer i menneskelige proteiner i hovedsak i L-form.

Sidekjedens kjemiske egenskaper avgjør aminosyrenes oppførsel og inndeling. De kan være upolare og hydrofobe, polare og hydrofile, eller syrer og baser. Ni aminosyrer anses som essensielle for mennesker og må tilføres med kosten: fenylalanin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, treonin, tryptofan, valin og histidin. De andre er ikke-essensielle fordi kroppen kan syntetisere dem; noen er kondisjonelt essensielle under sykdom, vekst eller spesielle forhold (for eksempel arginin og tyrosin).

Funksjonene til aminosyrer går utover å være byggesteiner for proteiner. R-gruppen bestemmer proteinenes egenskaper og funksjon, og aminosyrer kan fungere som prekursorer til nevrotransmittere og hormoner (for eksempel tyrosin til dopamin og noradrenalin, tryptofan til serotonin). De deltar også i nitrogentransport og ulike metabolske veier, og proteiner blir dannet gjennom peptidbindinger i ribosomer.

Kostkilder til aminosyrer omfatter animalske og plantebaserte proteiner. Fordøyelsen bryter ned proteiner til frie aminosyrer som tas opp i tynntarmen og brukes i nyproteinsyntese, eller som energi. Overskudd av aminosyrer metaboliseres eller skilles ut som urea; ikke-proteinogene aminosyrer forekommer også i naturen og i spesielle metabolske veier.