sulfatjoner

Sulfatjonen (SO4^2−) er en polyatomisk anion bestående av ett svovelatom omgitt av fire oksygenatomer i en tetraedrisk struktur. Svovel er i oksidasjonstilstanden +6 og ladningen er −2. I vann og andre polare medier er sulfatet stabilt og danner vannløselige salter, noe som gjør det til en vanlig komponent i kjemiske løsninger og salter.

Forekomst og dannelse: Sulfatjonen forekommer naturlig i mange mineraler og i oppløste salter i havet. Den dannes også ved oksidasjon av sulfider i bergarter og ved utslipp av svoveldioksid og andre svovelholdige forbindelser fra industri og natur. Vanlige mineraler inkluderer gips (CaSO4·2H2O) og anhydritt (CaSO4).

Kjemiske egenskaper og løselighet: De fleste sulfater er vannløselige, men noen få er svært lite løselige. Eksempler på lite løselige sulfater er bariumsulfat (BaSO4), strontiumsulfat (SrSO4) og bly(II)sulfat (PbSO4). Calcium sulfat har moderat løselighet. Sulfater danner ofte krystaller og er stabile i nøytrale til svakt sure løsninger.

Bruksområder og biologisk betydning: Sulfat og sulfater brukes industrimessig i produksjon av natriumsulfat (Na2SO4) og i bygg- og papirindustrien, blant annet via gips. I biosfæren er sulfat viktig for metabolismen: det assimilerees og omdannes til aktive sulfogrupper i celler, blant annet gjennom PAPS (3'-phosphoadenosine-5'-phosphosulfate) som brukes i sulfattransferase-reaksjoner. Sulfation er også viktig for syntese av aminosyrer som cystein og methionin.

Miljø og helse: Nedbør som inneholder sulfat påvirker vannkjemi og mineraldannelse i økosystemer. Sulfat er generelt lite toksisk ved normal eksponering, men høye konsentrasjoner kan være irriterende for hud og øyne og påvirke Luft- og vannkvalitet ved menneskelig aktivitet.