svovelatom

Svovelatom (S) er et ikke-metallisk grunnstoff med atomnummer 16 og en atommasse på ca. 32,06 u. Det har elektronkonfigurasjon [Ne] 3s2 3p4 og en elektronegativitet på ca. 2,58 (Pauling). Ved romtemperatur forekommer svovel som et lyst gult fast stoff. Det eksisterer i flere allotroper, hvor den mest kjente er S8-ringen. Ved varierende temperaturer og trykk kan svovel anta polymeriske former og plast-svovel. Smeltepunktet er ca. 115 °C og kokepunktet ca. 444,6 °C.

Kjemisk sett danner svovel forbindelser i oksidasjonstilstander fra -II til +VI, dvs. fra sulfider til sulfater. Vanlige forbindelser inkluderer H2S med svovel i -2, samt SO2, SO3 og svovelsyre H2SO4 som produseres industrielt via kontaktprosessen. Svovel danner også sulfider og sulfater generelt. Bindingen er i hovedsak kovalent, og svovels kjemiske opptreden avhenger av oksidasjonstilstanden og miljøet.

Forekomst og bruk: Svovel forekommer naturlig i jordskorpen, ofte i sulfider som pyritt og i sulfatmineraler. Den viktigste industrielle bruken er produksjon av svovelsyre, som er sentralt for gjødsel- og kjemikalieindustrien. Annet: vulkanisering av gummi, produksjon av visse legemidler og materialer til papir- og tekstilindustrien.

Biologi og miljø: Svovel er et essensielt sporstoff for mange organismer og inngår i aminosyrene cystein og metionin samt enkelte koenzymer. I naturen inngår svovel i sulfursyklusen og påvirker næringsomsetning, surhetsgrad og plantevekst. Sikkerhet: fast svovel er lite giftig ved vanlig inntak, men ved oppvarming kan det avgis røyk og lukt; enkelte svovelforbindelser som hydrogensulfid er giftige ved innånding.