språkendringer

Språkendringer er endringer som finner sted i et språk over tid. De omfatter fonologiske endringer (lydene i språket), morfologiske endringer (bøying og ordforming), syntaktiske endringer (setningsstruktur), leksikalske endringer (nyord og ordforråd) og semantiske endringer (betydningsutvidelse eller -innskrenkning). Endringer skjer ofte gradvis og uten bevisst beslutning hos talere, og kan være ulikt fordelt mellom dialekter og sosiale grupper.

Årsaker og mekanismer inkluderer språkkontakt mellom folk og språk (handel, migrasjon, media), sosialt press og prestisje, og statlig standardisering av skriftspråk og undervisning. I tillegg kommer naturlige interne endringer i uttale, grammatikk og ordforråd. Lånord og nye uttrykk tilfører vokabular og kan medføre betydningsforandringer over tid. Teknologisk utvikling og massemedier sprer nye ord og uttrykk raskt, noe som ofte akselererer språkendringer.

Endringene viser seg i ulike mønstre: lydendringer som påvirker vokalsystemet eller konsonantstrukturen, forenkling eller tilpasning av bøyningsmønstre, og endringer i ordstilling eller bruken av hjelpesverb. Semantiske skift kan innebære at ord får bredere eller innsnevres betydninger, eller at gamle betydninger blir glemt. Språkendringer kan dermed påvirke forståelse og kommunikasjon mellom talere av ulike varianter, og være viktig for språkpolitikk og skoling i skrift og tale.

Forskning i språkendringer er sentral i historisk lingvistik og sociolingvistikk, og benytter kilder som gamle tekster, talemønstre og korpusanalyse for å rekonstruere tidligere stadier og kartlegge nåværende utvikling.