vokalsystemet

Vokalsystemet er den delen av et språks fonologi som omhandler vokalene som kan forekomme i språket, samt hvordan disse vokalene skiller ord og betydning fra hverandre. Det beskriver vokalenes lydkvalitet, antall distinkte vokalyder og hvilke fonemiske kontraster som finnes i språket.

Vokaler klassifiseres vanligvis etter høyde (høy, mellom, lav), fram-fronthet (front, sentral, bak) og runding (rundet eller ikke rundet). Mange språk har også lengde som en fonemisk egenskap, slik at korte og lange vokaler kan skille ord. Vokaler kan være monoftonger eller diftonger; i noen språk er diftonger separate fonemer, mens de i andre språk oppfører seg som sekvenser av to vokaler i glide.

Uttale av vokaler påvirkes av omgivelsene, som trykk, stavelsestruktur og konsonantenes omgivelser. Dette gir allofonisk variasjon og kan føre til vokalreduksjon i ustressede stavelser. Vokalers kvalitetsuttrykk kan også påvirkes av ronding hos omkringliggende konsonanter og nasalitet i nasale omgivelser.

Når man studerer vokalsystemer, skiller man ofte mellom språk der lengde er fonemisk og språk der den ikke er det, og mellom språk med ulik grad av dialektal variasjon i uttale. I skriftlige systemer gjenspeiler bokstavene vokalene i ulik grad, og uttale varierer mellom dialekter og sosiolekter. Vokalsystemet er sentralt for stavelsesstruktur og rytme i språk.

Vokalsystemet varierer betydelig mellom språk og dialekter, fra små sett til rikere inventories. Det er en grunnleggende komponent i fonologi og språkutvikling.