Lånord

Låneord, også kalt lånord, er ord som er hentet fra et annet språk og tatt inn i norsk ordforråd. De finnes i alle typer tekster og i dagligtale, og de varierer i hvor integrert de er. Noen låneord blir fullt norske og får norsk bøyning og avledning, mens andre beholder tydelig fremmed karakter og brukes i spesifikke sammenhenger.

Låneord oppstår gjennom språkkontakt ved handel, kulturutveksling, vitenskap og massemedier. De tilpasses norsk ortografi og fonologi, og kan være direkte lånord eller godt tilpassede former. Eksempler på direkte lånord er ord som uttales omtrent som i kilden, mens andre blir tilpasset norsk lyd- og skrivemåte. I tillegg finnes semantiske lån, der ordet får ny betydning i norsk, og calques (lånoversettelser), der uttrykk oversettes ord for ord.

I norsk er engelsk en dominerende kilde til lånord i moderne tid på grunn av globalisering og teknologi. Andre kilder inkluderer tysk, fransk og latinske røtter, som ofte kommer inn via vitenskap, kultur og administrasjon. Låneord kan bidra til å fornye ordforrådet raskt, samtidig som de kan utfordre språkets stabilitet og former for norsk fagspråk og hverdagsspråk.

Eksempler på moderne engelske lånord som er vanlige i dagligtale inkluderer weekend, computer og e-post, samt robot. Noen av disse har fått norsk bøyning og regnes som en del av standardnorsk, mens andre brukes primært i teknologiske eller ungdomsregistre. Låneord er et uttrykk for språkets kontakt med verden og dets historiske og kulturelle utvikling.