sociolingvistikk

Sosiolingvistikk er studiet av hvordan språk varierer og brukes i samfunnet. Faget undersøker hvordan språkpraksis avhenger av sosial kontekst og av faktorer som kjønn, alder, utdanning, yrke, etnisk bakgrunn og geografisk plassering. Det inkluderer også studier av språkvalg mellom dialekt og standardmål, språkbytte i flerspråklige miljøer, og hvordan språk både former og reflekterer identitet, holdninger og maktforhold.

Historisk har sosiolingvistikken utviklet seg siden midten av det 20. århundre, med arbeid av språkforskere som William Labov, Peter Trudgill og Lesley Milroy. Den tok opp studier av språklig variasjon i naturlige samtaler, og kombinerte kvantitative metoder med etnografiske tilnærminger slik at man kunne knytte språkbruk til sosiale nettverk og situasjon. Etnografi og senere diskursanalyse ble viktige komplementer.

Viktige konsepter inkluderer språkvariasjon, stil og register, kodeveksling mellom språk eller varianter, og kontaktfenomener som lån og kodebryting. Forskningen spør hvordan språk blir brukt for å konstruere identitet, gruppetilhørighet og sosial status, samt hvordan språkendring spres gjennom samfunnsgrupper og lokalsamfunn.

Metodisk bruker sosiolingvister feltarbeid, spontane samtaler, lydopptak, transkripsjon og variasjonsanalyser. Moderne forskning kombinerer ofte kvantitative statistiske analyser med kvalitativ etnografi og diskursanalyse, og benytter korpusbaserte tilnærminger for å studere større språkdata.

Anvendelser av sosiolingvistikk inkluderer språkpolitikk og utdanningspraksis, dokumentasjon av minoritetsspråk, språk- og kommunikasjonssituasjoner i offentlige og private sfærer. Faget bidrar til å forstå språkpolitikk, språkutjevning og hvordan samfunnsstrukturer formes av språkbruk.