sosiolingvistikk

Sosiolingvistikk er studiet av forholdet mellom språk og samfunn. Forskningen undersøker hvordan språk varierer mellom grupper og situasjoner, og hvordan språkbruk kan endres over tid som følge av sosiale praksiser. Hovedfokus er hvilke sosiale faktorer som påvirker tale og skrift, og hvordan ulike språkvarianter, dialekter og språkvalg fungerer som identitetsmarkører og sosiale posisjoner.

Sentrale begreper inkluderer varianter av språk (fonologi, ordforråd, syntaks), sosiolekter og stiltilpassing (eller register), samt kodeswitching og diglossi i flerspråklige miljøer. Variasjon studeres i forhold til sosiale variabler som alder, kjønn, utdanning, innvandrerbakgrunn, etnisk gruppe og region. Forskningen ser også på holdninger til språk og språkideologier, og hvordan slike holdninger påvirker språkpolicy og praksis.

Metodisk kombinerer sosiolingvister feltarbeid, etnografi, samtaleintervjuer og taleopptak med kontrollerte eksperimenter (for eksempel matched-guise) og kvantitativ analyse av språkmønstre i tale og skrift, inkludert nettverksanalyser og korpusstudier. Teoretisk har sosiolingvistikk bidratt til forståelser av stilskapende praksiser, språkidentitet og hvordan språk endres i samfunn.

I Norge og andre flerspråklige samfunn studerer sosiolingvistikken blant annet forholdet mellom bokmål og nynorsk, dialekter, språkbruk blant innvandrere og bilinguisme. Forskningen har praksisimplikasjoner for utdanning, språkpolitikk og bevaring av språklig mangfold.