skyggevirkninger

Skøggevirkninger er indirekte eller sekundære konsekvenser av en beslutning, et prosjekt eller et fenomen som ikke er dekket av de umiddelbare eller tydelig tiltenkte virkningene. Begrepet brukes i offentlig forvaltning, planlegging og evaluering for å beskrive effekter som oppstår gjennom sekundære mekanismer, spillover eller effekter som opptrer over lengre tid.

Omfang og karakterisering

Skymggevirkninger kan være både positive og negative, og de kan påvirke økonomi, miljø, helse og sosiale forhold. De kan oppstå i nærmiljøet eller langt unna kilden til handlingen, og de kan være vanskelige å kvantifisere fordi de involverer komplekse årsakssammenhenger og tidsfaktorer.

Eksempler

I urbane planleggingsprosesser kan skyggevirkninger beskrive hvordan høyhus kaster skygge over nabogrunn og redusert solinnstråling påvirker boliger, uterom og takterassebruk. Innen miljø- og helsefelt kan indirekte virkninger omfatte endringer i arealbruk som påvirker biologisk mangfold, eller endringer i luftkvalitet og trafikkmønstre som får helseeffekter over tid. Økonomiske beslutninger kan skape spillovereffekter som påvirker konkurranse, priser eller sysselsetting i andre sektorer.

Vurdering og tilnærminger

Vurdering av skyggevirkninger gjøres ofte i kontekst av konsekvensutredninger, kost-nytte-analyser og systemdynamiske modeller. Metodene søker å identifisere, beskrive og vurdere indirekte virkninger, samt å identifisere tiltak som kan redusere negative eller fremme positive sekundære effekter.

Betydning og utfordringer

Forståelse av skyggevirkninger er viktig i planleggings- og beslutningsprosesser for å sikre helhetlig vurdering, ansvarlighet og bærekraft. Utfordringer inkluderer usikkerhet, kompleksitet i årsakssammenhenger og behov for relevante data over tid.

Se også

Konsekvensutredning, indirekte effekter, spillovereffekter, bærekraft.