sensoroppmålinger

Sensoroppmålinger er oppmåling der data innhentes primært ved hjelp av sensorer for å kartlegge geometri og egenskaper i et område. Måledataene brukes til å bestemme plassering, avstand, høyde og overflatebeskrivelser, ofte i kombinasjon med geografiske koordinatsystemer og referanserammer.

Vanlige sensorer og teknologier inkluderer GNSS-mottakere og totalstasjoner for presis posisjonering, LiDAR (laserscanning) for punktmengder og overflatemodeller, fotogrammetri basert på fly, droner eller terrestriske bilder, samt radarteknikker som InSAR. Dataene kan kombineres for å produsere punktlister, tetthetsmodeller, ortofotoer og digitale terreng- eller overflatemodeller.

Arbeidsflyten omfatter planlegging og kravspesifikasjon, feltarbeid med nødvendig kalibrering og referering, georeferering og datarensing, samt behandling og modellering i GIS- og CAD-miljøer. Metadata og dokumentasjon av nøyaktighet er sentralt. Resultater leveres ofte som punktdata (LAS/LAZ) og rasterdata som GeoTIFF eller ortofotoer, samt CAD-tegninger og BIM-kompatible modeller.

Nøyaktigheten av sensoroppmålinger påvirkes av sensorens presisjon, operasjonsforhold og geodetiske rammeverk. Kalibrering og kvalitetskontroller er viktig. Det gjelder å velge riktig koordinatreferansesystem (for eksempel ETRS89/UTM), og å dokumentere metodikk og usikkerhet i metadata, i tråd med relevante standarder som ISO 19115 og ISO 19156.

Bruksområder inkluderer land- og byggesaksoppmåling, infrastrukturprosjektering, kartlegging av terreng og vegetasjon, miljøovervåking, og historisk dokumentasjon. Fremtidig utvikling fokuserer på økt automatisering, sensorkombinasjon og bedre integrasjon med BIM og GIS samt håndtering av store datamengder.