riktighet

Riktighet betegner kvaliteten ved noe som er riktig, sant eller presist. I norsk bruk omtales riktighet ofte som hvor godt en påstand, et tall eller en fremstilling samsvarer med fakta eller en fast standard. Begrepet brukes både i dagligtale og i faglige sammenhenger for å vurdere hvor sann eller riktig noe er.

Etymologien peker på forbindelser mellom riktighet og riktig. Ordet har røtter i det norske ordet riktig og er beslektet med danske rigtighed og svenske riktighet, som alle uttrykker konseptet om å være rett eller korrekt. Den språklige familien går tilbake til germanske røtter der betydningen å være rett eller å være riktig står sentralt.

Bruksområder: Innen naturvitenskap og ingeniørfag brukes riktighet ofte om hvor nært et målt tall ligger til den sanne verdien, ofte omtalt som nøyaktighet i enkelte felt. Innen journalistikk og offentlig debatt beskriver riktighet sannheten eller korrektheten i påstander. Innen logikk og databehandling kan riktighet referere til gyldigheten av en konklusjon eller en representasjon av data.

Relasjoner til andre begreper: Riktighet hører ofte sammen med nøyaktighet (presisjon) og pålitelighet. I måleteknikk brukes riktighet om hvor nært et målt verdi ligger til den sanne verdien, mens presisjon beskriver hvor tett målingene er samlet rundt dette gjennomsnittet. Verifisering og kildekritikk er også knyttet til riktighet i informasjonsvurdering.

Se også pålitelighet, validitet, nøyaktighet og veracity.