respirasjonssystemet

Respirasjonssystemet er kroppens gassutvekslingsorgan og består av luftveier og lunger. Hovedoppgaven er å tilføre kroppen oksygen og fjerne karbondioksid, slik at cellene får energi og opprettholder syre-base-balansen.

De øvre luftveiene består av nese, nesehuler, svelg og strupehode, mens de nedre luftveiene omfatter luftrøret (trachea), bronier og bronkioler, som leder luften ned til lungene. Lungene inneholder alveoler, små luftblærer hvor gassutveksling skjer mellom luften i alveolene og blodet i kapillærene. Surfaktant i alveolene senker overflatespenningen og hindrer at lungene kollapser mellom åndedragene.

Åndedrettsprosessen består av innånding (inspirasjon) og utånding (ekspirasjon). Inspirasjon skjer når diafragma og interkostalmuskler trekker seg sammen og lungene utvides, mens ekspirasjon ofte er passiv når musklene slapper av og lungene trekker seg sammen igjen. Gassutvekslingen skjer ved diffusjon: oksygen passerer fra alveolene til blodet i kapillærene, og karbondioksid beveger seg motsatt vei. Oksygen transporteres i blodet ved å binde seg til hemoglobin i røde blodceller. CO2 transporteres i plasma som bikarbonat og litt bundet til hemoglobin.

Respirasjon reguleres primært av respirasjonssenteret i hjernestammen (medulla oblongata og pons). Kjemoreseptorer i blodet registrerer CO2-nivåer og pH, og sender signaler som justerer åndedrettets frekvens og dybde. Den respiratoriske funksjonen påvirkes av sykdommer som astma, KOLS, pneumoni og influensa, samt miljøfaktorer som luftforurensning og røyking. God forebygging inkluderer unngåelse av tobakksrøyk, vaksinasjoner og god behandling av luftveisinfeksjoner.